Bildeanalyse

"Oljen" foto: Odd Mehus

Fotografiet "Oljen" av Odd Mehus viser en død fugl liggende med buken opp på et underlag av gress. Fotografiet er et reportasjebilde. Fuglen ser ut som en type sjøfugl, sannsynligvis en and eller lignende. Bildet er tatt rett ovenfra og fuglen er sentrert i bilderammen. Den midtstilte komposisjonen blir ytterligere understreket av et kvadratisk format. Vinkelen bildet er tatt fra, fjerner all dybde i bildet, og kombinert med at det blir presentert i sort/hvitt gir det bildet et veldig grafisk preg. Det blir også understreket av underlaget, gresset, som danner et mønster/struktur rundt fuglen. Utenom fuglekadaveret er det ingenting som bryter denne strukturen. Bildet er relativt flatt belyst, det er ingen spesiell retning på lyset, likevel er midten av bildet med fuglekadaveret sterkest opplyst, mens bildet blir betydelig mørkere ut mot kantene. Såkalt vignettering. Selve fuglekadaveret er dekket av små men godt synlige dråper, og fjærene gir inntrykk av være samlet i seige klumper. Halsen til fuglen er strekt ut og hodet/nebbet peker oppover og til høyre i bilderammen.

Dette bildet er tatt i forbindelse med at en stor lastebåt forliste utenfor Fedje i Hordaland, noe som førte til at 350 tonn olje rant ut i havet. Sjøfuglen har dødd pga. at den har komt i kontakt med oljen. Måten den døde fuglen er presentert på er, som sagt, veldig grafisk, og nesten vakker. Dråpene på fuglen gir nesten et inntrykk av at fuglen glinser eller skinner, og den ser ut til være svøpt på et mykt underlag av strå. Fotografiet presenterer fuglen som en vakker skapning, og kan skape en slags medfølelse, eller trang til å redde det vakre. Posituren til fuglen og vinkelen bildet er tatt fra, gjør at fuglen nesten kan se korsfestet ut. Det eneste som mangler er at vingene står 90 grader ut fra kroppen. Hodet på fuglen er essensielt for å gi dette inntrykket, med sin edle "opp mot himmelen" positur som minner om malerier av Jesus på korset. Bildet fremstår nærmest som en analogi på den klassiske kunstens pieta-motiv (den døende/døde Kristus) og skaper på den måten en andektig/religiøs følelse. Dette gir bildet en særdeles sterk følelsesmessig virkning.

Etter min mening en fortjent vinner av årets reportasje 2007.

Facebook VS Nettby, en analyse

Skjermdump, www.facebook.com

Facebook.com er et nettsted hvor man kan bli medlem og holde kontakt med andre mennesker. Forsiden til facebook har en mørk blå header hvor logoen står i hvit skrift på venstre side. På høyre side i den blå headeren er det felt for brukernavn og passord hvor registrerte brukere kan logge seg inn. Nedenfor har siden en hvit til lys blå gradering, før det helt nederst blir et helt hvit felt. Venstre side på graderingen er dekket med en grafikk som viser et verdenskart og silhuetter av hoder med stiplete linjer mellom. Over denne grafikken står en kort tekst som forklarer funksjonen til facebook: ”Facebook helps you connect and share with the people in your life”. Til høyre for dette er det et felt hvor man kan skrive inn informasjonen sin og bli medlem. Helt nederst på det hvite feltet er det noen linker i liten blå skrift som omhandler rettigheter, hjelp, regler for nettstedet osv. Nå man kommer inn på siden er den på engelsk, men nederst kan man velge mellom forskjellige europeiske, og to arabiske språk.

Skjermdump, www.nettby.no

Nettby.no er også et nettsted hvor man kan bli medlem av et digitalt sosialt nettverk. Siden er på norsk, og øverst blinker to reklamebannere. Under disse er det på venstre side en liten logo i grønn og grå i tillegg til noen små profilbilder og et tall som forteller hvor mange som er pålogget. Nedenfor finner vi en horisontal menylinje, hvor det markerte elementet er grønt og resten grått. Etter dette finner vi flere linker til forskjellige populærkulturelle artikler nedover siden. Innimellom disse er det blinkende reklamer og forskjellige ”bokser” i prangende farger som grønt, rosa og oransje. I ”boksene” kan man logge inn, se sist innloggede, delta i konkurranser, se siste bilder osv. Scroller man helt ned finner man nederst en grå horisontal stripe med linker til personvernerklæring og kontakt. Bak all informasjon på siden ligger en grafisk silhuettfremstilling av en by.

Dette er to forskjellige digitale sosiale nettverk som henvender seg til publikum på svært ulike måter. Målgruppen for begge nettstedene er nok hovedsakelig yngre mennesker, men begge, kanskje i størst grad facebook, har også mange voksne og eldre brukere. Likevel er nettby mye mer påtrengende i kommunikasjonen sin, og layout, artikler og fontbruk som skal tiltrekke de unge, har nok også en ekskluderende funksjon på eldre mennesker. Facebook er mer nøkternt satt opp, og her får man mer et inntrykk av at alle mennesker er velkomne. Nettby begrenser også sin målgruppe med å være en norsk side, og de henvender seg da altså utelukkende til et norsk publikum. Facebook derimot har medlemmer fra hele verden, og lar folk kommunisere på tvers av landegrenser.

Layouten på nettby sin startside gir et relativt rotete inntrykk, og det virker som om skaperne av siden prøver å favne om mye på en gang. Her er det i tillegg til sosiale funksjoner også underholdende små artikler, konkurranser og reklamer. Det er generelt mye mer informasjon, og det virker som om nettby prøver å by på mye av seg selv for å få publikum interessert. De kjører også et slags by-konsept hvor medlemmer er ”borger” og man blir spurt om å ”flytte inn”. Både reklamer og artikler på siden omhandler populærkulturelle ting som f.eks. film og mote. Dette forsterker inntrykket av at nettstedet forsøket å nå en yngre målgruppe.

Facebook sin førsteside gir et mye mer ryddig og nøkternt inntrykk. Det er ingen reklamer, og siden har bare en kort setning som forklarer nettstedets funksjon. Det hele gir i stor grad inntrykk av å være en portal. Innholdet er på innsiden, og svært lite blir avslørt uten at du blir medlem. Dette kan selvfølgelig være med på å vekke nysgjerrighet. Globusgrafikken gir på en enkel måte et tydelig inntrykk av at dette er et internasjonalt nettsted. Facebook virker som et mer rendyrket sosialt nettverk, og vekker nysgjerrighet mer gjennom å utelate enn å påpeke.

Alt i alt er det tydelig at facebook har en helt annen posisjon i markedet en det nettby har. Det kan virke som om nettby har et større behov for å vise seg frem for å trekke brukere, enn det facebook, som med sin vide oppslutning tydelig er "storebror" i denne sammenhengen, har.

The Birds

Frykten - spenning til ettertanke

Teaterstykket "Frykten" av Yngve Sundvor blir i desse dagar spelt på Rogaland Teater. Stykket er ein slags politisk grøssar der vi møter Statsministeren og nokon av hans nærmaste medarbeidarar, som har reist ut på ei øy og tatt inn på ei lita hytte for å finpusse på ein særs kritisk miljøpolitisk reform. Det politiske bakteppet, som etter mi meining er sjølve kjernebodskapen i stykket, er særdeles dagsaktuelt. Vi møter ein statsministar som ynskjer å avskaffe oljenasjonen Noreg. Han vil ta konsekvensen av klimakrisa, og gjere Noreg om til ein energinasjon. Dette er tankar som allereie har stor støtte hos mange nordmenn, sjølv om dei framleis har til gode å bli uttrykt så direkte frå eit nasjonalpolitisk hold.  Det politisk radikale i stykket ligg derfor ikkje i ideane, men meir i den visjonære og kompromisslause tilnærminga frå eit så høgt hold. Likevel opplevast det som truverdig. Vi føler, kanskje med rette, at ein reform liknande den i stykket, kan bli formulert i nær framtid. Den miljøpolitiske problemstillinga i stykket er ei av dei mest grunnleggjande sakene i norsk storpolitikk, og det heile blir relevant og aktuelt.

Det interessante er at parallelt med at den politiske konflikten trer fram, får vi også ei "naturkatastrofe". Fuglar byrjar tilsynelatande umotivert å gå til angrep på menneska. Ein kan nesten få inntrykk av at sjølve naturen blir personifisert og gitt direkte handlingskraft. Dette gir stykket eit utprega preg av spenning/grøssar. Det gis ingen svar på kvifor fuglane oppfører seg slik, og ein kan stille seg spørsmål. Er fuglane berre forvirra? Er det naturen som tek hemn? Er fuglane eigentleg der, eller er dei berre eit utrykk for ei generell frykt?

Det er lett å sjå at oppsetjinga hentar mykje inspirasjon frå film. Måten historia er satt opp på, replikkar, spenningskurve, lys og lyd, minnar alt om det vi er vandt med å sjå i kinosalen. Referansen til Hitchcock er openbar, og noko med psykologien og måten naturen oppførar seg på minner meg også om Lars Von Triers ”Antichrist”. Alt dette gir stykket eit tydeleg ungdommeleg preg, og eg trur at mange fleire enn dei som vanlegvis går i teateret vil ha stor glede av å sjå ”Frykten”. Rogaland teater prøver nok, og vil kanskje også klare, å lokke til seg fleire unge og ungdommar med denne nyoppsetjinga.

Eit svært underhaldande, spennande og nyskapande stykke som samtidig fokuserar på viktige tema og manar til ettertanke. Kan ein ynskje seg meir?

Arva frå Antikken

Allereie rundt år 700 f.Kr. blei grunnprinsippa for mykje av vår moderne kultur lagt. Idear om demokrati, filosofi, etikk, arkitektur, kunst og vitskap, som er heilt grunnleggjande for dagens samfunnsorganisering, blei i sine tidlege former fødde på denne tida. Sjå berre på politikken. Det var i Athen at det første demokratiet såg dagens lys mot slutten av 500-talet. ”Demos” og ”kratos” som betyr ”folk” og ”makt” på gresk, vart satt saman. Folkemakt. Seinare har prinsippet om folkestyre blitt vidare utvikla. Fyrst av romarane som oppfant republikken, før det seinare tok turen innom Karl Marx og vart modna mot våre dagars sosialdemokrati.

Antikkens samfunn hadde heilt klart visse barbariske trekk, bruk av slavar, vold og tvang var essensielt i mange av dei arkitektoniske og organisatoriske bragdene vi beundrar dei for. Likevel er det slåande kor mykje av grunnlaget for utviklinga mot eit samfunn basert på rettferd og likskap som vart lagt på denne tida. På mange måtar er det nærmast merkeleg at vi har brukt meir enn 2000 år på å nå fram til der vi er i dag, når eit såpass ferdiglagt fundamentet har vore der så lenge.

I nyare historie ser vi gjerne at statsmenn, arkitektar og kunstnarar går tilbake til antikken for å hente ut essensen av deira eige virke. På mange måtar er denne tida starten på den delen av historia som vi baserar vår vestlege identitet på. Eg trur ikkje ein overdriv om ein hevdar at antikken er det grunnlaget vi bruker for å plassere oss sjølve i ein historisk samanheng. Og eg trur vi vil halde fram med å studere, lære og bli fascinert av antikkens samfunn også i framtida. Det tykkjer eg i alle fall vi bør.


Kjelder:

Ole Kristian Grimnes, Synnøve Veian Hellerud (2009) ”Tidslinjer påbygging” Aschehoug forlag